Det går mot vår!

Det er en fantask følelse å kjenne at det går mot vår. Jeg lengter etter lukten av frisk jord og grønne vekster. I hagen ligger det mye løv fra i høst. Jeg er ikke så opptatt av å rydde bort alle planterester. I naturen ligger det jo alltid planterester om vinteren. Det skjer en stille kompostering rundt omkring i hagen. Jorda og plantene beskyttes. Likeså mikroorganismene i jorda. Hønene koser seg i hagen og skraper i løvet. De er søte når de finner noe de kan spise. Da løper de rundt for å vise frem hva de har funnet, men også for å sikre seg godbiten. Arbeidet deres bidrar også til denne langsommer og rolige komposteringen. Jeg gleder meg til å rake løvet sammen og legge det i komposten og i hønsegården. Hønene kommer til å kose seg godt, når de får mye de kan rote rundt i. Men jeg vil vente litt til, slik at flere dyr kan bidra til naturlig føde for mine frittgående høner.

Inne er jeg foreløpig godt fornøyd med innekomposteringen av matavfallet. Ingen lukt. Alle de tre barna og mannen har foreløpig delt opp bananskall og epleskrotter i mindre biter, før det har kommet i bøtta. Mitt faste kveldsrituale har nå blitt å tømme dette innholdet i innekomposten og strø over litt strø.
Jeg er jo spent på om disse to bøttene har nok kapasitet til å holde matavfallet i rullering mellom bøttene. Når jeg har fylt oppi en bøtte, skal den jo stå i to uker før innholdet skal komposteres videre ute. Jeg har ikke ordnet med denne beholderen ennå. Jeg har litt tid på meg, men jeg har begynt å jobbe med saken. Jmf listen over kompostbeholdere og bøker om kompost.
Jeg er også spent på hvor lenge 1 kg med strø holder. Hvor mye er egentlig en neve med strø? Jeg er også spent på hvor mye avfallet kommer til å synke sammen etter hvert som prosessen går. Og selvfølgelig er jeg veldig spent på hvordan avfallet kommer til å se ut etter en uke, to uker. Og om det kommer til å lukte. Lukt er nok mange skeptiske til.


Nå er det kveld og på tide å gå til ro. God natt kjære kompost.